En mammablogger

Mammablogger handler ikke bare om søte barn og perfekte muffins. 

 

 Blogging? Er ikke det bare for husmødre som ikke har noe bedre å ta seg til, eller for damer som har så perfekte barn, møbler og kaker at de bare må vise dem frem til hele verden? Har du (slik som jeg) tenkt tanken at blogging er litt pinlig, litt fjortisaktig og litt meningsløst..?!
VEL - det er det ikke! 


En mammablogger som skriver om hverdagen sin kan råde andre uten å vite om det. Mødre har mange like problemstillinger, og ved å lese hvordan andre gjør ting kan det hjelpe deg selv, eller i det minste inspirere. Etter å ha vært mamma om dagene er det godt å slenge seg i sofaen om kvelden og være en blogger for ei lita stund. Det er godt å få skrive ned tanker og følelser, og samtidig få vist dere hva som skjer hos oss! Jeg blogger først og fremst om hverdagen slik at alle familiemedlemmer som bor langt unna kan følge med på jentene og hvordan vi har det hos oss - men også fordi det er avslappende etter hektiske dager å sette seg ned å skrive litt før man legger seg! I tillegg er det artig å få kommentarer og tilbakemeldinger fra andre - det gjør lysten til å fortsette bloggingen sterkere!


Som med alt annet finnes det fordeler og ulemper med å være en mammablogger - men alt i alt er jeg fornøyd slik situasjonen er nå - jg skriver det jeg vil, legger ut bilder av det jeg vil (såklart med noen forhåndsregler) og jeg leser de bloggene jeg vil! 


En fin ting med bloggingen er at man får NETT-VENNER 
→ man blir kjent med så utrolig mange smarte og oppegående folk. Jeg har fått mange nye venner i bloggosfæren, folk som kommenterer på min blogg og som jeg leser bloggene til. Man føler at mankjenner hverandre, selv om man aldri har møtt hverandre i virkeligheten!
Kan ikke beskrives - må oppleves!

 

 

Til slutt en liten historie om det å være mamma, enjoy; 




 Vi sitter å spiser lunsj en dag, da min datter "tilfeldig" sier at hun å hennes mann vurderer å "starte en familie". 

 

- "vi holder på med en spørreundersøkelse," sier hun, halvveis spøkefult. "synes du vi skulle hatt en baby?"
* "Det vil forandre livet deres," sier jeg forsiktig og med et nøytralt tonefall.
- "Jeg vet," sier hun. "Slutt på å sove lenge i helgene, slutt på spontane ferieturer."

 

Men det var ikke det jeg mente i det hele tatt. Jeg ser på min datter, prøver å finne ut hva jeg skal si til henne. Jeg vil hun skal vite det hun aldri vil lære på noe svangerskapskurs.
Jeg vil fortelle henne at de fysiske sårene fra en barnefødsel vil gro, men at å bli mor, vil gi henne et emosjonelt sår, så kraftig, at det for alltid vil gjøre henne sårbar.
Jeg vurderer å advare henne om at hun aldri mer vil kunne lese en avis uten å spørre seg selv, "Hva om det hadde vært MITT barn?"
At hvert eneste flykræsj, enhver husbrann vil plage henne. 
At hver gang hun ser bilder av sultende barn, vil hun lure på om noe kan være mer grusomt enn å se sitt barn dø.
Jeg ser på hennes nøye manikyrerte negler og moteriktige anntrekk og tenker at uansett hvor sofistikert hun er, å bli mor vil redusere henne til det primitive nivået hvor en bjørnemot beskytter sin bjørneunge.
At et påtrengende rop "Mamma" vil få henne til å slippe en sufflè eller hennes fineste krystall uten et øyeblikks nøling.
Jeg føler at jeg bør advare henne om at uansett hvor mange år hun har investert i sin karriere, vil hun bli profesjonelt avsporet til sin morsrolle.
Hun vil kanskje anskaffe dagmamma, men en dag vil hun gå inn til et viktig foretningsmøte og hun vil bare tenke på sin baby's søte duft.
Hun må bruke all den selvdisiplin hun kan oppdrive for ikke å skynde seg hjem, bare for å forsikre seg om at babyen hennes er ok.
Jeg vil at min datter skal vite at hverdagslige avgjørelser ikke lenger vil være en rutine.
At en fem års gammel gutt's ønske om å bruke herretoalettet fremfor dametoalettet hos McDonald's vil utgjøre et kjempedilemma. At akkurat der, midt i skramlende brett og hylende unger, vil ting som uavhengighet og kjønnsidentitet bli veid mot den muligheten at en barnemisshandler kan lure seg inn på toalettet. 
Uansett hvor god hun er til å ta avgjørelser på kontoret, vil hun konstant sette spørsmål ved sin evne til å være mor. 
Når jeg ser på min attraktive datter, vil jeg forsikre henne om at hun etterhvert vil miste de ekstra svangerskapskiloene, men hun vil aldri føle seg som den samme som før.
At hennes livsstil, som nå er så viktig, vil ha mindre verdi for henne med en gang hun får barn.
At hun ville offret seg selv umiddelbart, for å redde sitt avkom, men at hun også vil håpe på enda flere år, ikke for å oppnå sine egne drømmer, men for å kunne se sitt barn oppnå deres. 
Jeg vil også at hun skal vite at et keisersnitt-arr eller et skinnende strekkmerke vil bli et hederstegn. 
Min datters forhold til hennes mann vil forandres, men ikke på den måten hun tror. 
Jeg skulle ønske hun kunne forstå hvor mye du elsker en mann som puddrer en barnerumpe eller som aldri nøler med å leke med sitt barn.
Jeg synes hun bør få vite at hun vil forelske seg i han igjen av årsaker hun nå vil synes er veldig uromantiske.
Jeg skulle ønske min datter kunne fornemme det bånd hun vil kjenne med kvinner som opp gjennom historien har forsøkt å stoppe krig, fordommer og fyllekjøring. 
Jeg vil beskrive for min datter den gleden det er å se sitt barn lære seg å sykle. 
Jeg vil fortelle henne om den inderlige latteren fra en baby som rører ved den myke pelsen til en hund eller en katt for første gang. 
Jeg vil at hun skal kjenne den gleden som er så virkelig at det faktisk gjør vondt.
Min datters spørrende uttrykk får meg til å skjønne at øynene mine er fulle av tårer.


* "Du vil aldri angre på det," sier jeg til slutt.


Så strekker jeg hånden over bordet og klemmer min datters hånd og sier en stille bønn for henne og for meg selv og for alle dødelige kvinner som snubler på deres vei inn i dette vakreste av alle kall.


  • Innlegget er skrevet den 15.11.2012 av Tina Cecilie
  • Ingen kommentarer

    Skriv en ny kommentar


    Jeg er 23år, forlovet og lykkelig tobarnsmor!

    Velkommen hit!



    + Legg meg til som venn

    Her kan du lese om det som opptar meg! Dette er en blogg for alle - og dere skal vite at jeg er en helt oridinær husmor med egne meninger og mange interresser! Hos oss er det ikke alltid ryddet og vasket hus hver søndag. Heller ingen luksus-middager flere ganger i uken, eller masse cupcakes og deilig bakst! Men vi trives slik vi har det, i bygde-norge, og det er det viktigste!

    Her er det trygghet, glede, latter, frihet, familie, venner & ikke minst kjærlighet
    som gjelder! :-)

    Velkommen til mitt liv som er:
    EN PRINSESSEMAMMAS HVERDAG!

    Lilypie First Birthday tickersLilypie Fifth Birthday tickers




    Instagram

    Legg til frkblestad

    Facebook

    Konkurranser
    & give aways!


    kommer ny giveaway snart..

    Mammas hverdag


    Her kommer noen produktbilder fra butikken min...

    Velkommen igjen!

    I dag har vært innom bloggen min,
    denne uka og denne mnd!
    Totalt har tittet innom!
    Tusen ♥-lig takk!

    Og akkurat nå er du her sammen med
    andre! Håper du har kost deg :-)

    Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
    hits